Slektstreff i Karasjok

Min svigermor er samisk og er født og oppvokst der. Min mann har tilbrakt utallige somre og påsker i Karasjok sammen med sin fetter og kusiner, siste gang han var der var 18 siden i bestemors begravelse. Han har mange ganger fortalt meg om stedet der langt opp i nord og jeg har vært nysgjerrig men det ble aldri til at vi reiste. Men denne våren var det noen langt ut i slekta som tok et initiativ til et slektstreff og vi ble invitert. Så bar det av sted til Karasjok! Vi har hatt fire intense dager med mange aktiviteter, utallige kaffekopper og mange håndristinger, kjenner det i skulderen, og mange navn å huske. Jeg har veldig lyst til å reise ditt i påsken for da er det festival i Karasjok med reinsdyrløp, konserter og annet moro. Jeg kan annbefale alle å dra i Sapmí - Samisk park, og se filmen de viser der. Jeg ble så betatt og rørt at jeg småsippa fra beynnelse til slutt. Jeg har kjøpt meg et reinsdyrgevir som jeg har lyst til å lage en lampe av. Og jeg har kjøpt meg et smykke i sølv som symboliserer hjertet til reinsdyret som vår jord er skapt av etter samisk mytologi. Vi har også vært i det gamle stabburet ved huset der svigermor vokste opp og fant hennes gamle kjoler, på bildet er det vår datter i en av svigermors kjoler fra 50-tallet. Den passet som et skudd og fantes ikke ødelagt, selv om den har hengt i stabburet i 55år! Karasjok har gjort et uutslettelig inntrykk på meg og jeg gleder meg veldig til å reise tilbake. For tilbake skal vi!